Nå er vi snart ferdig med det siste halvåret på videregående skole, og det er på tide å tenke tilbake på hva vi har lært i komkul2 det siste halvåret.
Vi har lært en million forskjellige analysemetoder, og å henge med på alle har ikke vært like lett bestandig.. Men når man kommer inn i det, er det ikke så verst egentlig, siden jeg liker analyser av forskjellig art. Vi har også lært om forskjellige tekstteorier, og tekstkulturer samt tradisjon, modernisme og postmodernisme.
Vi har også hatt to litt større oppgaver denne våren, og jeg skal ikke skryte av at vi har hatt lite å gjøre i faget! Den første oppgaven gikk ut på å skrive en slags analyse av boken "Mørkets hjerte" av Joseph Conrad. Den andre store oppgaven var fordypningsoppgaven, som skulle bestå av en skriftlig og en muntlig del. Jeg hadde om temaet kjærlighet, og leste boken "Victoria" av Knut Hamsun, og så filmene "Bend it like Beckham" og "P.S. I love you".
Vi har også hatt et par små innleveringer og oppgaver. Bl.a. analyse av musikkvideo.
Selv om vi periodevis har hatt ganske stor arbeidsmengde dette halvåret, føler jeg at jeg har lært mye spennende og nyttig. Alt i alt har dette vært en fint år, og jeg håper den resterende "eksamensmåneden" blir like verdifull og lærerik! :)
Francis Ford Coppola brukte Joseph Conrads bok Mørkets Hjerte som inspirasjon til å lage Apokalypse nå. På grunn av en del forskjeller mellom boka og filmen kan Apokalypse nå på ingen måte kalles en filmatisering av boka. Men det er vel heller ingen tvil om at det er store likheter mellom disse to, og det vil derfor være urettferdig å ikke kalle dette en adapsjon.
Det er en del likheter mellom filmen og boka. Først og fremst foregår handlingen på en elvebåt, i håp om å finne Kurtz, en mann som er sett opp til på mange måter både i boka og i filmen. I boka er det britiske Marlow som er hovedpersonen, mens i filmen er det amerikanske Willard. Men på tross av at hovedpersonen har fått nytt navn og opprinnelse gjennom filmen er det fortsatt åpenbart en lignende personlighet.
Det at handlingen stort sett foregår på en reise oppover en elv er også med på å vise at inspirasjonen kommer fra Conrads roman, og også angrepene som skjer igjennom handlingen. Den store forskjellen er at i boka foregår handlingen gjennom ei elv i Kongo på slutten av 1800-tallet, mens i filmen foregår handlingen i Vietnam under Vietnam-krigen. Befolkningen de sloss mot gjorde også motstand i filmen, noe de ikke gjorde i boka.
En annen forskjell er forholdet de har til krigen. Det virker som at krigen blir tatt en del mer seriøst i boka, mens i filmen er det mer viktig for de øverstkommanderende å surfe enn å sørge for at alle soldatene kommer trygt hjem igjen.
En annen merkbar forskjell er karakteren Kurtz, som i boka er en spinkel, syk mann som har en sønn, mens han i filmen er en ganske kraftig mann med en samvittighet av stål. Oppdraget hovedpersonen får er også av noe forskjellig karakter. I boka går oppdraget ut på å hente Kurtz hjem igjen, mens i filmen skal han drepe han. Likheten her er at bakgrunnen for oppdraget er det samme; nemlig Kurtz usunne metoder.
Apokalypse nå var i grunn en veldig bra film. Spennende handling med gode effekter både lyd- og bildemessig. Det som fra mitt synspunkt trekker ned er at den var veldig lang, og deler av handlingen ble litt langtekkelig, men alt i alt en veldig bra film, som hadde en bra slutt, noe som er veldig viktig for "ettersmaken" av filmen når den varer så lenge. Den fungerte også veldig bra som adapsjon, selv om elementer var byttet ut med nye og kanskje mer moderne hendelsen, noe som for så vidt ikke gjorde noe.
Vinterland er en norsk film som kom ut i 2007, og som er regissert av prisvinnende Hisham Zaman. I filmen møter vi Renas (Raouf Saraj) som er kurdisk irakisk innvandrer i Norge. Han har giftet seg med Fermesk (Shler Rahnoma) som enda bor i Nord-Irak, og som han aldri har møtt i virkeligheten.
Han bruker likevel mye av tiden sin før hun kommer til Norge til å se på bilder av henne, og han er helt overbevist om at han elsker henne. Når hun endelig kommer fra Irak til Norge og han møter henne, innser han at alt ikke er som på bildene og også at han kanskje ikke elsker henne likevel. Fermesk innser også at Renas ikke er helt som hun hadde forestilt seg.
Når Renas og Fermesk bor i Norge som 1. generasjons innvandrere møter de på en rekke utfordringer. Den første er kanskje språket. Det er ikke så lett å komme i kontakt med nordmenn uten og kunne språket, og det at nordmenn attpåtil blir sett på som uinteresserte og kanskje ikke så veldig vennlige hjelper kanskje ikke. Det som kanskje er forklaringen på deres syn på nordmenn er nok at forskjellene mellom irakisk kultur og norsk kultur er ganske store. Irak er en kontakt-kultur, mens Norge er det stikk motsatte, og dette har nok noe å si for hvordan vi nordmenn behandler ukjente. Det at den gjennomsnittlige nordmann også lider av fremmedfrykt, er kanskje også en grunn til at vi ikke oppsøker innvandrere, og dette gjør at vi virker desto mindre interesserte i dem.
Det at man ikke vet så mye om hverandres kultur kan kanskje også ha noe å si for hvordan møtet mellom kurdere og nordmenn utvikler seg. Det virker som at nordmenn, kurdere og for så vidt også samer kanskje ikke forstår hverandre like godt som man burde i situasjoner der man må møtes. Filmen får frem at man kanskje ikke er så veldig kunnskapsrike om andres kultur og at kommunikasjon er viktig for at møtet skal fungere.
Kilder:
Filmstudieark ? Per Terje Naalsund ? Film og Kino
Film og kulturmøter i film med Vinterland som eksempel - (Notater fra Jakob Lothe; Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse, Universitetsforlaget, 1994 (1999))
Bilde:
http://www.filmweb.no/arthaus/multimedia/archive/00108/vinterland__poster__108497m.jpg
Joseph Conrad, eller Józef Teodor Konrad Korzeniowski som var hans opprinnelige navn, ble født 3. desember 1857 i Berdyczów i det nåværende Ukraina.
Conrad hadde polsk bakgrunn og faren hans, Apollo Korzeniowski, var en sterk nasjonalist - noe som endte med at både han og moren ble arrestert og forvist til Sibir. Fra han var 12 år gammel ble han oppfostret hos onkelen sin grunnet at foreldrene hans døde. Conrad fikk god utdannelse, og 17 år gammel seilte han til sjøs med en fransk skute.
Han reiste rundt i verden, blant annet til Australia, India, Malakka, England og Belgisk Kongo. Han hadde tatt styrmannseksamen, men etter et opphold i Belgisk Kongo ble han syk og dro tilbake til England hvor han bosatte seg og tok statsborgerskap. Etter at han kom til England begynte hans forfatterskap på ordentlig.
Han døde i Kent i England 3. august 1924.
Hans mest kjente verk er Mørkets Hjerte som kom ut i 1902 og som senere har blitt filmatisert mange ganger. Det sies at denne boken er på mange måter basert på ting han selv har opplevd, blant annet hans opphold i Belgisk Kongo, og han har også blitt refset for sine rasistiske utsagn i boken.
Kilder:
Fagstoff:
http://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Conrad
http://en.wikipedia.org/wiki/Joseph_Conrad
http://www.snl.no/Joseph_Conrad
Mørkets hjerte ? Joseph Conrad. Kagge Forlag 2008. (Forord s. 5-12)
Bilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Joseph_Conrad.PNG
Når juleferien var over og vi satt klar ved pulten igjen, var det på tide å fortsette med retorikk. Karin, vår nye kommunikasjon og kulturlærer, ga oss i oppgave å overbevise resten av klassen om et eller annet ved hjelp av retoriske virkemidler.
Jeg, Stine og Steffen gikk da sammen og bestemte oss for å overbevise klassen om noe de allerede var overbevist om, nemlig; nynorsk burde være valgfag for bokmålselever.
Først fant vi fram noen argumenter som vi mente måtte passe til målgruppen (altså klassen). Disse gikk ut på at mange bokmålselever allerede sliter med bokmål, og derfor vil nynorsk forvirre enda mer. Et annet argument gikk ut på at vi heller burde bruke tid på å lære engelsk for eksempel, ganske enkelt fordi vi har mer bruk for det og fordi de aller fleste bokmålselevene allerede forstår nynorsk såpass godt at vi ikke skulle trenge noen ekstra kompetanse innen faget. Mange elever synes også dette er bortkastet tid, og gjør derfor en liten innsats i faget, som igjen fører til karakterer som trekker ned snittet.
Etter at vi hadde funnet noen passende argumenter, laget vi en helhetlig tekst av det stoffet vi hadde og hadde fremføring foran klassen.
Siden vi antageligvis ikke kunne valgt et lettere tema å overbevise en gjeng attenåringer om, var de aller fleste elevene rimelig enige med oss i det standpunktet vi hadde tatt. Etter fremføringen hadde vi også en liten oppsummering der vi diskuterte temaet, og også hva vi kunne gjort annerledes og vi fikk tips til andre argumenter vi kunne tatt med.
Forfatter: Bertha Sørvaag
Utgitt: 1955
Sjanger: Sakprosa, reiseskildring
Bertha Sørvaag sier i innledningen at hun forteller om hverdagen til de som levde på det norske misjons spedalskehjem på Madagaskar.
Den begynner med at Raviona og Robena etter mange års ekteskap endelig får sitt første barn, og at det fortelles om deres ritualer i forhold til barnefødsler og død. F.eks. er det vanlig at noen år etter at noen er død tas bena opp av graven igjen og svøpes i nye lamba.
Jeg har kommet ganske kort i boken, så det er ikke noe utfyllende referat akkurat :) Men det får duge for denne gangen.
Kilde til bilde: http://louletania.blogs.sapo.pt/arquivo/Lepra.jpg
Victoria Hislop er en britisk forfatter. Hun er født i 1959, og studerte engelsk ved St. Hildas college, Oxford. Før hun debuterte som forfatter i 2005 med boken "Øya", eller "The Island" som er originaltittelen, jobbet hun med publisering som journalist. Hun har også skrevet "The Return" eller "Hjemkomsten" som boka heter på norsk. Denne boka kom ut i 2008.
Victoria Hislop er gift med journalisten og redaktøren i magasinet "Private Eye", Ian Hislop. De har to barn sammen og bor i Kent, Bromley i England.
Hun elsker å lese og den boken som har gjort størst inntrykk på henne er Wuthering Heights av Emily Brontë, og hun har uttalt at de bøkene hun hater mest og nærmest har fobi for er kokebøker.
Hun er også veldig glad i å synge.
Kilder:
- http://en.wikipedia.org/wiki/Victoria_Hislop
- http://www.victoriahislop.com/about.html
- http://en.wikipedia.org/wiki/Private_Eye
Når fredag den 16. Oktobers skoledag er slutt har vi hatt 38 skoledager hittil. Det vil si ca 7, 5 skoleuker. Hver uke har vi 5 skoletimer med kommunikasjon og kultur, så fremt at ingen saboterer for oss så klart. Og derfor - eller ikke bokstavelig talt derfor, men - skal jeg nå reflektere over det vi har gjort de siste ukene.
Det første vi startet med dette året var å prate litt om eposet. Vi leste utdrag fra Odysseen og Iliaden og vi fikk et foredrag om hva eposet var. Det vi bl.a. lærte da var at epos betyr på gresk ord eller utsagn, men har også en utvidet betydning; heltediktning. Odysseen og Iliaden var egentlig spennende, men for meg kanskje litt merkelige historier om man kan si det på den måten. De virket veldig fjerne, og de er jo for så vidt det. Men det er alltids spennende å lære å lese om "nye" ting, selv om de virker litt rare der og da.
Når vi hadde jobbet med eposet en liten stund fikk vi en bibliotekinnføring av bibliotekaren vår, Gunn, eller bibliotekdama som hun ofte blir omtalt som. Det vi lærte da skulle vi altså få bruk for når vi gikk over til neste tema; antikken. Først pratet vi litt om hva antikken dreide seg om, men siden vi har hatt det samme i historie trengte vi ikke noen nøye innføring i dette. Det eneste var at det vi snakket om dreide seg mer om litteratur enn historie. Deretter skulle vi velge oss et tema innen antikken og ha et lite prosjekt om dette. Min gruppe, som besto av Mia, Sol, Stine og meg valgte filosofene. Vi hadde da som problemstilling å finne ut hvilke virkninger filosofene har hatt på hverandre og ettertiden. Det vi fant ut var ganske enkelt at de har hatt stor betydning både for hverandre og for ettertiden med tanke på at de var grunnlaget for videre filosofi og tenkning. Man ser også at noen av deres meninger gjenspeilet seg i hverandre, mens de også kunne være uenige.
Etter vi hadde hatt om antikken gikk vi videre til å lage oss blogg. Denne bloggen skulle da brukes til akkurat det den brukes til i dette øyeblikk; å legge ut innlegg som har med faget å gjøre. Når vi hadde laget oss blogg gikk vi videre til bibelen. Først snakket vi litt om bibelen i seg selv og læreren vår Gaute leste bl.a. Høysangen kapittel 4 til oss. Jeg tror han gjorde dette simpelthen for å vise oss hvor mye bra og faktisk morsom litteratur som finnes i bibelen. Dette verset heter da "Alt ved deg er vakkert" og jeg må innrømme at noen av frasene i den teksten er til å le seg skakk i hjel av. "Dine tenner er som nyklipte sauer når de kommer opp fra vaskedammen" er et eksempel på dette. Jeg lurer på hvilken gave denne forfatteren hadde som ikke jeg har, men den er sannelig verdt å ta vare på.
Det vi gjorde etter dette var å lese kapittel 12 til 21 i 1. Mosebok. Dette er om da Gud setter Abraham på prøve. Deretter sammenlignet vi litt Odysseen og denne delen av bibelen for å finne forskjeller og likheter. Og det finnes en del av de for å gjøre en lang historie kort. Bl.a. er tekstene i bibelen veldig enkelt beskrevet, noe som er helt motsatt av Odysseen. Etter dette skulle vi skrive bibelteksten om slik at den ble noe mer beskrevet. Og resultatet av dette ligger i blogginnlegget under.
Nå holder vi på med romanen. Og vi har valgt oss ut en roman hver som vi skal lese. Jeg har valgt Øya av Victoria Hislop og er foreløpig veldig fornøyd med valget og tviler sterkt på at følelsen kommer til å endre seg.
Håper resten av året blir like interessant som det hittil har vært.
En tid etter at dette hadde hendt, ville Gud sette Abraham på prøve. Abraham hadde akkurat våknet etter en dårlig natts søvn. Han hadde ligget våken til lenge etter at sola gikk ned og når han endelig var nær ved å sovne kom en rev og holdte leven i buskene. Han var i dårlig humør denne morgenen. Når sola sto opp følte han seg ikke klar til en ny dag. Han ville bare sove mer. Men med ett åpnet himmelen seg for han og det begynte å regne. Så hørte Abraham en stemme. Den kom ovenifra. Abraham tenker at dette må være Gud, og stemmen sa til han: "Abraham!" Abraham blir forvirret, men svarer: "Ja, her er jeg."
Abraham lytter, og lurer på om han bare har innbilt seg at noen hadde pratet til han. Kanskje han bare ligger her ved siden av det unge treet som nettopp har begynt å få bær, og prater til seg selv. Tro om noen har hørt han, men nei, Sara og Isak ligger ved siden av Abraham og er opptatt med å snakke om reven som holdt leven i natt og sørget for at også de, i likhet med Abraham, hadde fått en dårlig natts søvn. Men stemmen ovenifra fortsetter, og gjennom regnet hører han stemmen si; "Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg."
Abraham lurer på om dette er en spøk og løfter blikket mot Isak. I samme øyeblikk slutter det å regne, og himmelen lyser ned i Isaks regnvåte hår. Abraham ser på dette som et tegn, og informerer Sara og Isak om at de skal på guttetur. Isak blir ivrig og hopper opp. Sara og Abraham kommer seg også på beina. Etter dette begynner Abraham straks å kløyve ved til brennofferet mens Sara lager niste til turen. Han sier deretter til to av sine gutter, og sin sønn Isak, at det er på tide å gå.
Etter at de har gått i tre dager, ser Abraham seg godt rundt. Nå fikk han endelig øye på det stedet langt borte som Gud hadde snakket om. Det var et fredelig sted, nesten på toppen av et fjell, med flere trær og en hyggelig aura. Abraham hadde øye for slikt. Så sier Abraham til guttene: "Bli her med asenet! Jeg og Isak, vi vil gå dit bort å be, og så komme tilbake til eder." Abraham tok så veden til brennofferet og la den på Isak, så tok han selv kniven og ilden, og de begynte å gå mot det vakre stedet. Etter noen skritt på veien sier Isak: "Du far! Og Abraham svarte: "Ja, min sønn!" Og Isak fortsatte: "Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?" Abraham kjenner at han synes det er et vanskelig spørsmål og svare på, og vil helst snakke det bort, men i stedet svarer han: "Gud skal selv utse seg et lam til brennofferet, min sønn" Og de fortsatte og gå.
Da de etter en liten stund kom fram til det vakre stedet bygget Abraham et alter mens Isak så på. Han la veden til rette og bandt Isak, sin sønn, og la han på alteret over veden. Deretter gjorde han, med tungt hjerte, seg klar med kniven til å ofre sin sønn.
Plutselig roper noe fra den blå himmelen: "Abraham, Abraham!" Abraham blir ikke mindre forvirret denne gangen noen fra oven snakker til han, men han svarer likevel: "Ja, her er jeg." Han senker kniven og ser opp mot himmelen. Og stemmen fortsetter: "Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld." Abraham blir forbauset, men vet innerst inne at dette var en sannhet som ikke kunne stikkes under et alter. Og Abraham snur seg. Han ser en vær hengende fast i en busk med hornene sine og han går deretter bort til væren og ofrer væren i stedet for sin sønn, Isak.
Abraham følte seg lettet over at han ikke trengte å ofre sin kjære sønn, og han kalte det vakre stedet for Herren ser. Etter en stund ropte stemmen fra himmelen til han: "Ved meg selv sverger jeg sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne seg og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og i din ætt skal ta sine fienders porter i eie; og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord."
Abraham tok Isak med seg tilbake til guttene og de forlot Herren ser.
Vi fikk i oppgave å se en film eller lese en tekst som hadde med kristendommen å gjøre. Og da valgte jeg å se Passion of the Christ.
Passion of the Christ kom ut i 2004 og er regissert av Mel Gibson, og handler i grove trekk om slutten på Jesus Kristi liv - mer presist; de tolv siste timene av hans liv. Det er skuespilleren Jim Caviezel som har æren av å spille Jesus i denne filmen.
Jeg skal være helt ærlig når det kommer til hva jeg synes om filmen, og jeg vil ha det sagt at jeg synes filmen var ganske grusom og ekkel til tider. Store deler av handlingen er bare tortur.
Det hele begynner i skogen, når han blir arrestert for gudsbespottelse. Han blir først dømt til å bli pisket, men ikke til døde. Man får da se at han blir pisket og torturert framfor mange, mange mennesker. Men folket mener at å bli pisket ikke er nok, så da blir han igjen dømt for samme sak, men denne gang til korsfestelse.
Først og fremst må han bære korset sitt hele den lange veien fra landsbyen til der han skal festes t
il korset, og dette rett etter piskingen. Han blir pisket og torturert hele veien og mange ganger i løpet av turen kollapser han, men blir tvunget opp igjen til å bære det tunge korset. Når de kommer frem til stedet der han skal korsfestes faller han helt sammen og blir deretter spikret til korset og korset løftes opp og han dør etter en stund.
Som nevnt over, så vil man gjennom filmen se helt utrolig og ikke minst umenneskelig tortur. Det er helt grusomt å se på og gjør stort inntrykk å få se at dette skjer. Man ser også at de som for eksempel pisker han gleder seg over å se at han lider. De bryr seg heller ikke om den sørgende moren - Maria - som er vitne til at sønnen blir torturert og til slutt blir dømt til døden ved korsfestelse. Det som er litt bra med at Maria er der, er at man får et inntrykk av hvordan en mor føler og reagerer i en slik situasjon; nemlig beskyttene, men likevel ute av stand til å gjøre noe med situasjonen.
Det gjør noe med meg å se noe så umenneskelig, og selv om jeg synes at selve filmen var bra, så vil jeg ikke være for sikker på at det er en film jeg vil se på nytt. Handlingen er jo tatt fra bibelen, så den er jo ganske enkel å følge med på, men når man ser at han blir torturert vil man bare gjemme seg bak sofaputene!
Kilder:
Fagstoff
- http://www.imdb.com/title/tt0335345/plotsummary
- http://no.wikipedia.org/wiki/The_Passion_of_the_
Bilder
- http://www.shenkarworld.com/pics/Passion-of-the-Christ.jpg
- http://static-wear.com/blog/wp-content/uploads/2009/03/172027__passion_l.jpg
- http://www.jcnot4me.com/images/Passion%20of%20The%20Christ.jpg
